Av alle umulige ting

Nylig har en ny term entret politikernes språk, nemlig termen ”kriminalitet”. Det snakkes om å ”begå en kriminalitet”. Begrepet eksisterer ikke. Første gang jeg hørte termen nyttet var for noen år siden av en kvinne, en høyrepolitiker, i Regjeringen, og jeg reagerte med å sende brev til henne. Vi snakker om å begå en kriminell handling. Og ved så å gjøre viser vi at vi ikke dømmer sjel, men handling. Kriminelle handlinger er lovbrudd – intet mer, intet mindre. Og lovbrudd påtales og straffes. Når der tales om ”å begå en kriminalitet” hevdes det at personen som begår den kriminelle handlingen er disponert til å handle kriminelt.

Når der på engelsk (vi burde forresten vurdere å endre språkreglene slik at vi skriver folkekarakter med stor forbokstav, tror jeg) – altså – når der på Engelsk heter ”to commit a crime”, så er ’crime’ en forbrytelse, en handling bestemt til så å være. Men det er på Engelsk ikke slik at den som forbryter seg ansees for å forplikte seg ved forbrytelsen; det er altså ikke slik at vedkommende ”commits (oneself to) the crime”, men den som forbryter seg forplikter forbrytelsen. Vedkommende ”commits the crime” – altså viser hva forbrytelsen er.

[Siste avsnitt endret litt dtg. 22 1440 sep 2007]