Barmhjertighet er hva Gud vil ha

Jesus sa: ”Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.” Den som viser kjærlighet som offer til Gud vil se seg selv som for Gud til å respektere, til å be, til å være takknemlig overfor. Vedkommende vil rettferdiggjøre seg overfor Gud ved å mene seg av Gud å være skapt til å være et syndefullt menneske som trosser sin natur når det gjør godt. Da kan man imidlertid ikke være barmhjertig. Da kan man ikke være i Guds navn. Syndere, derimot, vil vise barmhjertighet, selv vist barmhjertighet av Herren. Og de vil føle seg fri til å opptre i Herrens navn, vil være i stand til å være hellige for Herren, i det de føler Gud har frelst dem fra deres synder. Syndere vet hva barmhjertighet er: De vet at de aldri var ment å synde. Og likevel har Gud løst dem.

Man kan ikke være barmhjertig om man føler at man ofrer til Gud når man viser kjærlighet. Man kan ikke være barmhjertig når man ikke er av Gud, og det å være av Gud forutsetter at man erkjenner at Gud er kjærlighet.

Dette tør være den essensielle hevding våre fedre gjorde under reformasjonen.