Bøting av Kirken

Høsten 2002 skrev jeg et brev til Hans Majestet Kongen, med gjenpart til alle landets biskoper, og anbefalte rensing av kvinnen. Hva jeg da skrev står jeg fortsatt ved. Brevet, datert 10. oktober 2002, lød som følger:

”Heller enn offer har Herren utvalgt seg at det blir gjort rettferdighet og rett (Salomos ordspråk 21:30). Som nordmenn har vi syndet mot Herren vår Gud ved vår livsførsel og ved ikke å akte Guds absolutte, totale, fullstendige herredømme. Gud vil ikke ha rett. Gud vil ikke være gjenstand for vår kjærlighet. Gud er allmektig – og Gud alene er god. I erkjennelsen av vår egen tåpelighet skal vi akte oss for å ville yte Gud, eller Guds Sønn, rettferdighet. Vi erkjenner Guds kjærlighet til oss, og vi vil vite at en sønderknust ånd tørker ut beina (Salomos ordspråk 16:22).

Guds tempel er gjennom år vanæret. Hun er misbrukt. Kvinner er gitt å tjene i tempelet. Men langt verre er det at kvinner forretter ved alteret; ved det bord som for Herrens ansikt er satt. Her er det vi vil unnfanges. Jeg oppfatter at Herren rasende er over at tempelet er besmittet. Som hennes legemlige stad til kjøpstad er gjort er tempelet vanæret.

Som nordmenn har vi intet forhold til templer, egentlig. Vi har vår kirke, og kirken er ikke omspunnet med den romantikk og øver ikke den mystiske tiltrekking på oss som Østens templer gjør. Slik har det vært i generasjoner før oss, og slik, oppfatter jeg, vil Herren vår Gud at det fortsatt skal være. Kirken er et lokale og et samfunn de fleste av oss vil kjenne. I kjødets forhold til Herren vår Gud er det forskjell på tempelet, slik Israels barn forsto det, og kirken, slik nordmenn vil forstå kirken. Men kirken, som tempelet, er Guds hus.

Som omvendt fra på villspor å være, som funnet av min hyrde Jesus Kristus som var jeg kommet bort, mener jeg å kunne angi hvordan kirken skal reises igjen. Guds ord til meg lød:

I ett år skal det være fred i kirken som det skal være fred i hennes legemlige stad i ett år. I ett år skal kirken være stengt. I ett år skal kirken bøtes. Fredsåret skal innledes med at kirken renses. Vedlikehold i kirken i den tiden fredsåret varer skal gjøres med redskaper som tidligere ubrukt er, og redskaper som i fredsåret i kirken nyttes skal umiddelbart etter å ha blitt tatt ut av kirken ødelegges. Arbeid som i fredsåret i kirken blir gjort skal gjøres av arbeidere værende hodeplagg. Kirkens prest og de tjenere han bemyndiger skal ikke hodeplagg behøve i sin tjeneste i kirken.

Kristus, vår Herre, vil gjenreise tempelet på en – to – tre (Matteusevangeliet 26:61). Og i en forstand er enhver kristen Kristus; ved sønn av Kristus å være slik grenen er av stammen (Johannesevangeliet 15:5). Guds nordmenn vil igjen reise seg fra sin vanære.”

Underskrevet av meg, Anders Woje Ellingsen