Mor og far

Visste man at det i begynnelsen av Salomos ordspråk heter:

”Min sønn, hør på din fars rettledning, og forlat ikke loven din mor lærte deg. For alt dette danner en yndig krans om ditt hode og et kjede rundt din hals.”
(Salomos ordspråk 1:8-9)

Salomon skriver til sønnen, til meningen med livet ved formålet med henne å være og hans hensikt å være. Ved sønnen vil hun ha noe oppnådd. Og ved sønnen unnskyldes han. Salomon skiller mellom mors lov og fars rettledning: De to vil virke forskjellig. Og sønnen (barnet) vil oppfatte deres myndighet som gitt enten ved sverdet (mor) eller ved staven/spydet (far). For mor vil virke ved sønnen: Han er formålet med henne. Han vil forklare henne ved å være makten hun på jorden fremmer. Dermed er hennes bud til sønnen mer avgjørende, slik budene er imperativer, enn hva hans er: Hun vil danne en person. Hun vil gjøre sitt bud gyldig. Far, på sin side, vil ha sønnen (slik mor har dannet ham) gjeldende. Han tar ikke på samme måte ansvar for sønnen.

Ved sønnen er forskjellen på mann og kvinne gitt. For mann og kvinne vil ha et ulikt forhold til sønnen – til avkommet, til selve eksempelet på meningen med livet.